pohautid

TID Å HAUSTA INN	TIME TO GATHER IN
Olav H. Hauge	tr. Robin Fulton
Desse milde soldagane i september. Tid å hausta inn. Enno er det tuvor med tytebær i skogen, njupone rodnar langs steingardane, netene losnar, og svarte klasar av bjønnbær skin i kjerri, trasti leitar etter dei siste vinbæri, og kvefsen syg ut dei søte plomone. I kveldingi set eg stigen burt og hengjer laupen frå meg i skuret. Skrinne bredar har alt ei tunn breidsle av nysnø. Etter eg er lagd, høyrer eg dunk av brislingfiskarane, dei gjeng ut. All natti veit eg dei glid med sterke ljoskastarar og leitar yver fjorden.	These mild days of sun in September. Time to gather in. There are still tufts of cranberries in the wood, the rose-hips redden along the stone dykes, nuts fall at a touch, and clumps of blackberries gleam in thickets, thrushes poke about for the last redcurrants and the wasp sucks away at the sweet plums. In the evenings I set my ladder aside and hang up my basket in the shed. Meagre glaciers already have a thin covering of new snow. Lying in bed I hear the throb of the brisling fishers on their way out. All night, I know, they'll glide with staring searchlights up and down the fjord.